Hunden trekker mot lyktestolper, katten søker solstrålen og mennesket har en medfødt dragning mot historier. Så lenge det har eksistert ild har det blitt fortalt historier rundt den. Med én gang noe har en begynnelse, en midte og en slutt trekker vi instinktivt krakken nærmere, da vekkes vår interesse. Til alle tider har det vært slik at den som vil ha budskapet sitt oppfattet, plasserer det i en historie, enten det er snakk om bibelske lignelser, politiske taler, folkeeventyr eller reklamefilmer.
Derfor fortelles det historier overalt. Også i restaurantmenyer. Kjenn etter selv, foretrekker du «piggvar» eller ville du vært mer interessert i «stangfisket piggvar fra Karmøy»? Alt blir mer tiltalende når fantasien vår får noe å jobbe med. Med bare noen få ord som utgangspunkt kan vi skape en historie, vi kan risse opp landskapsbilder for vårt indre, vi kan nærmest lukte saltvannet, vi kan høre måkene, vi kan se for oss hvordan fisken kom sprellende opp av havet. Selv på restauranter holder det ikke å servere mat når gjestene også er sultne på en historie.
Dette er grunnen til at merkevarer fokuserer på sine origin stories og forteller oss at de har holdt på since 1873. Det er grunnen til at politikeren i sin appell snakker om alenemoren Sigrid som nylig har mistet jobben. Ren informasjon oppleves helt dødt. Men en historie gir liv!
Og noe skjer når vi i butikken finner en frukt med et blad på stilken. Forhenget mellom to dimensjoner trekkes vekk. En forbindelse opprettes. For plutselig er ikke sitronen bare en sitron, det er en Sitron. En sitron med en historie.
En historie der bare slutten er kjent for deg, riktignok, men det lille, inntørkede bladet er en innledning, et Det var en gang... som gir fantasien din gripetak slik at den kan fylle ut det som mangler. Hvor sto treet? På en industriell plantasje eller i en åsside med utsikt? Ble den fraktet hit i en trailer? På et skip? Vi tenker ikke bevisst over disse tingene, ikke egentlig, men frøet er sådd og en historie vokser i oss. Hvordan var været? Ble den plukket av en moderne maskin eller av et menneske i en gardintrapp? Diego? Esmeralda?
Nei, du kjenner kanskje ikke historien til sitronen, men du kjenner at den har en historie. Det at den ligger her i en fordypning i en fruktkasse på Coop Extra er bare siste etappe på en lang reise. Ja, egentlig vet vi jo inderlig godt at sitroner ikke kommer fra noen sitronfabrikk, men at de vokser på trær, alle sammen. Allikevel er det en forskjell på å forstå noe med hodet og å vite det med hjertet.
Tjue vanlige sitroner og en som har et blad på stilken. Ingen tvil om hvilken du velger.
Frukt med blad på stilken er en kilde til begeistring.
Jeg velger alltid de klementinene (eller mandarinene?) med stilk og blad hvis jeg ser dem. De smaker ikke bedre, og er ofte mindre i størrelse og mindre saftig enn de vanlige i butikk, men de ser så forbanna lekre ut! Mørkegrønt mot knalloransje er jo en vinner! Får ihvertfall en liten begeistring, da!