Konseptbilene er bilindustriens fremtidsmanifest. I et blaff gir ingeniører og formgivere oss et glimt av hva som er mulig å få til, iallefall før virkeligheten innhenter idéene, før ingeniørene må kompromisse og ta hensyn til lasteplass, fotgjengere, veisalt og luftmotstand.
Det er en forunderlig øvelse. Som om en samlebåndskokk på en veikro blir gal av å lage spaghetti bolognese dag ut og dag inn, og én gang i året lager en sjøkrepsconsommé med safraninfusjon som ingen får spise, men som settes i en sakte roterende glassmonter for å tjene som markør for kroens visjoner.
Overalt må skapende mennesker legge bånd på seg. Bakere må finne seg i å smøre frøhorn med ost og skinke. Arkitekter blir satt til å tegne firkantede varehus ved avsidesliggende rundkjøringer. Journalister utkommanderes for å intervjue enda en gjeng isbadere. Og bildesignere må tegne trauste og fornuftige biler med skvettlapper og solskjermer. Stadig vekk oppstår det et misforhold mellom skapertrang og etterspørsel. Og akkurat som ristede brusflasker opparbeider det seg et trykk.
I likhet med de fleste andre bor det sÃ¥ uendelig mye mer i bildesignere enn det de fÃ¥r vist i det daglige. De er som veddeløpshester som blir spent fast foran en vogn og tvunget til Ã¥ trekke turister gjennom støvete gamlebyer mens flankemuskulaturen trygler om Ã¥ sprenge seletøyet, kaste skylappene og lange ut. SÃ¥ som en stiløvelse pÃ¥ siden av virkeligheten klekker ingeniørene til Nissan og Citroën ut den villeste haute couture fordi de vil vise hva de kan, men ogsÃ¥ fordi de mÃ¥.Â
Som et flagg plantet på månen tjener konseptbiler som symbol på det muliges yttergrense. Deres eksistens viser at alt det mellomliggende, alt som ligger mellom her og der, nødvendigvis må være mulig.
Sånn sett går konseptbilens sang både i dur og moll. Som en sommerfuggel i vinterland er den en anerkjennelse av livets mange kompromisser. Men samtidig er den manifestasjonen av menneskers trang til å alltid søke oppad og fremad, en trompetfanfare for ambisjoner og skapertrang. For selv om virkeligheten tjorer oss fast, kan tankene alltid galoppere.
Konseptbiler er en kilde til begeistring.