Marihøner
En kilde til begeistring.
Måten marihøner blir ønsket velkommen på er det ultimate beviset på at grafisk design virkelig har noe for seg.
En marihøne er en bille. En flyvende bille. En flyvende rovbille med alt det mange synes er ekkelt fra insektverdenen. Dekkvinger, følehorn, fasettøyne, et kraftig kjeveparti.
De fine fargene gjør imidlertid at folk som ellers sterkt misliker kravlende småkryp er like velvillig innstilt til en marihøne som en vestlandsbygd som får anløp av kongeskipet og står klare med ringdans og bunadskledde barn.
Hadde eksakt samme bille vært kølande svart og landet på skulderen din, hadde det ikke vært noe ntåååh, nå kan du ønske deg noe, det hadde vært uæææh, hva faen var det? Få det vekk! FÅ DET VEKK! Du ville reist deg så brått opp at skåla med cornflakes deiser i bakken, du ville løpt i ring mens du frenetisk børstet det av deg, og når du endelig klarte det, ville du kanskje tråkket den til en knasende gugge.
Men har du noengang drept en marihøne? Har noen?
Fy fasan (NB: ikke fuglen) så misunnelige de andre insektene må være på at marihønene nyter de Store Tofotingenes beskyttelse mens de selv blir veivet etter med et sammenrullet Allers.
Og ikke bare unnlater vi å drepe dem, vi skriver bøker om dem! Vi pynter matbokser og hårspenner med dem! Vi oppkaller barnehageavdelinger etter dem! Små barn roper Nå er det min tur! og presser fingertupper mot hverandre i håp om å bli velsignet med et besøk av billen.
Og utseendet er ikke alt. Hadde den hett satankryp eller blodbille hadde rødfargen blitt satt i en kontekst som kanskje hadde gjort mottagelsen en smule mer reservert. Også navnet er perfekt. PR-byrået som lanserte marihøna gjorde en god jobb under idémyldringen. Hva er det mest uskyldige den kan hete? Definitivt noe feminint. Et jentenavn kombinert med et hunkjønnsbegrep gir insektet en dobbel dose uskyld. Mari-høne. Som med andre arter er det halvparten hankjønn, det finnes like mange marihaner som marihøner. I prinsippet kunne vi like gjerne snudd på flisa og gitt den et mannsnavn. Men ville appellen vært akkurat den samme om det var en raymondbukk eller kentokse som kom spankulerende på leggen din?
Begeistringen handler altså mindre om selve marihøna enn om hvor velvillig vi ser på den. Hvordan noe som ofte vekker vemmelse kan betraktes som lykkeamulett og kjæledegge bare fordi den har fine farger og et koselig navn.
Er det mulig å betrakte resten av verden med samme velvilje som den som blir marihøner til del? At et selektivt fokus på fordelene (fargene) får oss til å bortse fra ulempene (æsj, en bille)?
Disse positive skylappene er enklest å bruke når det handler om andre. Som når vi påpeker for en motvillig skoleunge hvor «friskt» det er å gå i regnet, eller når vi kaller en nyseparert venns sokkelleilighet for «intim». Men alt er enklere når det ikke gjelder en selv. Til andre kan man jo også si sitt i ro, det er bare en bie.
Det må anføres at effekten av en positiv innstilling er begrenset; de faktiske realitetene spiller naturligvis også inn. Vepser har enkelte av de samme grafiske kvalitetene som en marihøne, men all verdens visuelle appell hjelper ikke når den stikker.
Marihøneinnstillingen har imidlertid en effekt der vi forholder oss irrasjonelt negativt til noe vi burde hatt et mer nøytralt forhold til. Der aversjonen ikke er bardunert i virkeligheten, men kun finnes i vårt eget hode, som tilfellet er med biller.
Ta mandager, for eksempel. Ukedagenes skrukketroll, en dag som blir sett ned på og gjort narr av i populærkulturen, blåmandag, mandag morra blues, I don't like Mondays. Kan man ikke heller legge hodet litt på skakke, myse litt med øynene og prøve å se på den som om den er rød med svarte prikker? I motsetning til f.eks. tirsdag representerer jo mandagen gjensynet med kollegaene, det er dagen man snakker om hva man har gjort i helgen, det er en slags premiere på uka, enten et blankt ark eller en slow start.
Tenk i de baner neste gang en marihøne lander på deg. At det i grunn er mange ting vi er negative til på sviktende grunnlag. Men så lenge du klarer å se bort fra din skepsis til småkryp bare fordi billen er rød og har svarte prikker, så er det egentlig ingen grenser for hva du kan få til med det riktige perspektivet.
Måten vi tar i mot marihøner på er en kilde til begeistring.