Ostepop fra kvelden før

En kilde til begeistring.

Hva som forårsaket gårsdagens brå avslutning vites ikke, men det viste seg å være en velsignelse, for når du morgenen etter rydder av bordet oppdager du en skål med tiloversbleven ostepop.

Det finnes ikke et menneske som spretter en pose ostepop tidlig om morgenen. Ærlig talt. Det skulle tatt seg ut. Men det er noe annet når de allerede ligger der og byr seg frem. For man tømmer dem ikke tilbake i posen, og man skal jo heller ikke kaste mat.

Og hvis vi for et øyeblikk kan tillate oss å bli litt filosofiske – og det synes jeg vi kan –så kan vi spørre oss selv hva som er meningen med livet for en ostepop, annet enn å bli knust av jeksler og å glede en gane. Ja, hver og en av disse oransje håpefulle ville bli valgt, akkurat som litteraturens barnehjemsbarn med vannkjemmet hår håper å bli valgt av den besøkende fabrikkeieren og hans barnløse kone. Men stadig ligger de altså i skålen og er påfallende u-valgt.

Og da er det kanskje ikke viljesvakhet som får hånden din til å søke mot skålen, men mer en slags barmhjertighet? En miljøvennlighet?

Du tar en bit. Luftfuktigheten har gjort at ostepopen har mistet sin sprøhet. Eller, den har ikke mistet noe, den har snarere vekslet en kvalitet inn i en annen, nå er den seigere. Mykere. Mer lydløs. Men først og fremst er den frydefullt annerledes. Det skal sies at dersom vi faktisk hadde foretrukket denne varianten, ville de kyndige menneskene hos OLW servert den slik i utgangspunktet. Appellen ligger først og fremst i at den nå har blitt noe annet.

Og ting som forvandles til noe annet kjenner vi en naturlig begeistring for, tenk bare på megaindustrien Transformers. Eller i mindre skala: Hvilken entusiasme som fremkalles av en stolsekk. Eller buksen som med et glidelåstrekk blir en shorts. Én ting som dekker to behov, akkurat slik ostepopen går fra sprø til seig.

Det ligger også en ikke ubetydelig hedonisme i å spise ostepop før frokost. En kullsyreboblende livsbejaelse stiger opp i oss som vet å rangere øyeblikkets nytelse over grå fornuft. Og der du lister deg rundt med NRK P1 på bluetooth-headsettet og forsøker å sette lydløst inn i oppvaskmaskinen for å ikke vekke resten av familien, så sidestiller du dine oransje morgenjafs med andre typer kontinental lettlivethet. Den danske lunsjbajeren, den cinematiske morgensigaretten.

Ingen skal si at forstadslivet med småbarn har lagt noen demper på rebellen i deg, tenker du før Shania Twain får deg til å ta et dansetrinn og hånd søker skål nok en gang.

Ostepop fra kvelden før er en kilde til begeistring.